kunst & arkitektur i dialog

et museum for Edvard Munchs arbeid

Er det mulig å omsette Edvard Munchs arbeid til noe rommelig? Oppgaven søker å skape en helhetlig arkitektonisk ramme for billedkunstneren Edvard Munchs arbeid, med særlig fokus på hans livsverk, ”Livsfrisen.” Nasjonalgalleriet, med et tilbygg dedikert til Livsfrisen, skal utgjøre et nytt Munch-museum. Valg av lokasjon er basert på analyser fra Munchs liv i Oslo, samt research av potensielle tomme offentlige bygg. Tilbyggets utforming er blant annet inspirert av Munchs egne prosalyriske tekster og min egen tekst som ble skrevet før prosjektstart.

 

Min tekst: «En lesning av rommenes kvaliteter»
Opplevelsen av et rom er en sanselig begivenhet mellom din kropp og rommet. Dialog er et viktig stikkord for hvordan vi sanser et rom. Det handler om rommet i seg selv og hvordan mennesket iakttar det. En lesning i hvordan et rom gradvis glir over i det neste rommet gjennom en gradient av åpenhet/lukkethet.

 

Åpenhet/lukkethet
Størrelsen og lys-gradienten i rommet forteller om dets karakter og hvilke kvaliteter det kan tilby. Enheten har mange rom som er konfigurert på en slik måte at hvert rom påvirker det neste, hvis ett rom blir tatt bort så vil det få innvirkninger på hele enheten. De har altså en dialog seg imellom, man kan derfor si at de er ikke seg selv uten hverandre. Sammen er de et stort rom som har en serie med rommelige kvaliteter som trenger hverandre for å formidle sin egen kvalitet fullt ut.

 

Graden av rom
I denne bevegelsen fra det ene rommet til det neste finner man en glidende overgang mellom ute og inne, man er store deler av tiden i en slags buffersone. Rommets kvaliteter tilføres det neste, før man føler det neste rommets egenart og karakter ta over og man oppdager at man nå befinner seg inne i det neste rommet.

 

Lyset som gradient
Det som kan virke avgjørende for denne overgangen er rommets størrelse og gradient av lysinnslipp. Lysinnslippet forteller noe om hvor glidende overgangen er til det neste rommet, den forteller at ”jeg har en karakter som egner meg til… men ikke..” Lyset er en bidragsyter og premissleverandør for rommets egenart.

 

Egenart
Selv om lyset er en av premissleverandørene for rommets egenart, så er lyset igjen underlagt plasseringen av rommet i enheten. Konfigureringen av hvert enkelt rom avgjør om rommet føles som ute eller inne, er mørkt eller lyst osv. Tydeligheten av denne egenarten kommer virkelig til syne når en ser at veggen som er så massiv brått oppløses og blir borte til fordel for rommet ved siden av, og til fordel for rommet vi befinner oss i. Vi befinner oss nå i vårt eget rom.

 

Veggen og taket
Veggen og taket deler rommene samtidig som de binder dem sammen til en enhet. Veggens og takets generøsitet er at de klarer å skape et møte mellom to rom og forene dem. Dette gir oss muligheten til å lese enheten og gir oss en plass vi kan hvile øynene på. Veggen og taket er hvilesteder for enheten, steder der ting er mer eller mindre konstante. Men også taket og veggen ønsker å være av egen karakter og å eie seg selv. Dette eierskapet kommer tydelig frem når en går i detalj inn på stedet der veggen ”oppløses” og blir en åpning for rommene rundt. I denne oppløsningen finnes det en taktilitet som ikke et rom kan skape. I denne oppløsningen blir veggen / taket på et tidspunkt så tynt at det blir transparent for så å oppløses helt til fordel for lyset og rommet.

 

Munchs egne prosalyriske tekster. Blant annet disse:
”Livsfrisen er tenkt som en rekke dekorative bilder, der samlet skulle gi et bilde av livet. Gjennom dem snor seg den buktede strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner lever det mangfoldige liv med dets gleder og sorger”.
”Det var min mening at frisen skulle få plass i en sal, som arkitektonisk kunne danne en passende ramme omkring den, slik at hvert enkelt felt helt ut kom til sin rett, men dessverre har der hittil ikke vist seg noen som har tenkt å virkeliggjøre planen.”

 

Med min diplomoppgaven har jeg hele tiden drøftet for meg selv tydeligheten med arkitektur. Hvor langt kan man strekke det narrativet med arkitektur før det glir over i symbolikk og objekt? Ved å lese og analysere Munchs arbeid har det blitt skapt en ramme og et fundament for hvordan arkitekturen skal forholde seg til hans kunst. Galleri Livsfrisen har som intensjon å understreke Munchs arbeid samtidig som arkitekturen utfordrer det. Lys og skygge, ulike dimensjoner, samt en glidende, ikke-hirarkisk bevegelse krever at den besøkende har et vist mentalt forhold til både rommet, naturen og kunsten. Et museet og fortape seg i.